Marokkansk arganolje

Selv om arganolje er et relativt nytt fenomen i Vesten, er det faktisk en århundrer gammel tradisjon i Marokko. Men siden man ikke kan bygge et hus ovenfra og ned, la oss starte med det grunnleggende: hva er egentlig argan?

Argantreet

To ofte oversette fakta om argan er avgjørende for å forstå verdien: for det første trives treet hovedsakelig i tørre områder; for det andre kommer oljen fra en frukt.

Denne frukten er oval, lik en oliven, med en grønnlig-gul farge og hard skall. Fruktkjøttet er bittert og smaker ubehagelig, noe som gjør det generelt uegnet for menneskelig konsum og vanligvis brukt som dyrefôr. Inni ligger to eller tre mandellignende kjerner. Det er utelukkende fra disse kjernene at den berømte arganoljen utvinnes. Utvinningsprosessen er ekstremt arbeidskrevende, og det kreves omtrent 100 kilo fersk frukt for å få én liter olje – bare tenk på arbeidet som kreves!

Det finnes to hovedmetoder for å skaffe arganolje: en moderne industriell prosess og en tradisjonell. Det er verdt å merke seg at flere urbane myter omgir den tradisjonelle produksjonen av dette «flytende gullet fra Marokko».

Industriell prosess for å utvinne arganolje

Utvinningsprosessen innebærer tre viktige trinn: først fjernes det tørkede fruktkjøttet fra arganfrukten; deretter knekkes nøtten for å få ut kjernene; til slutt males kjernene for å frigjøre oljen.

Den industrielle metoden er fullstendig mekanisert. Spesialiserte maskiner brukes til hvert trinn, med operatører som gir støtte. For eksempel, i første trinn scorer en maskin fruktkjøttet for å lette fjerningen. En operatør kan gripe inn dersom maskinen ikke klarer en ren separasjon. Samme menneske-maskin-samarbeid gjelder for nøtteknekking.

I siste trinn ristes kjernene før de males, og til slutt får man ferdig arganolje.

Tradisjonell prosess for å utvinne arganolje

Den tradisjonelle metoden for å utvinne arganolje kan kategoriseres i to distinkte metoder, som hovedsakelig skiller seg i første trinn ved separasjon av fruktkjøttet.

Den første metoden stoler på naturen: frukten får tørke naturlig etter å ha falt fra treet, noe som gjør kjøttet lett å fjerne. Den andre metoden involverer en uvanlig hjelper – geiter. De spiser gjerne det kjøttfulle fruktkjøttet og spytter senere opp de ufordøyde nøttene.

Man kan undre seg over hvordan geiter når frukten, spesielt siden argantreet må bli omtrent tre meter høyt før det begynner å få blader. Denne tilsynelatende umuligheten har en enkel forklaring: treet trives i tørre områder med lite vegetasjon. Med lite annet å spise, har geitene blitt dyktige klatrere, og klatrer opp grenene for å spise blader og frukt.

Når fruktkjøttet er fjernet (på begge metoder), knekkes nøttene med en stein for å få ut kjernene. Kjernene ristes deretter lett over åpen ild. Neste trinn er å male dem til en tykk pasta i en mølle. Vann tilsettes pastaen, som deretter eltes for hånd for å separere oljen – en ekstremt arbeidskrevende prosess. Det kan ta over seks timers arbeid å produsere én liter olje. Denne tradisjonelt fremstillede oljen brukes vanligvis både til matlaging og kosmetiske formål, og produksjonen er en eksklusiv og tidkrevende håndverkstradisjon som utføres av berberske kvinner.

Autentisk arganolje produseres i området mellom Essaouira og Agadir, som strekker seg inn i Anti-Atlas, der mange kvinnekooperativer er basert. Prisene varierer vanligvis fra rundt 25 euro per liter for lavere kvalitet til 40 euro eller mer for overlegen kvalitet, spesielt ved kjøp direkte fra kooperativene.

Urban myte om utvinning av arganolje

En utbredt oppfatning – selv blant noen marokkanere – hevder at geiter kan separere fruktkjøttet fra arganfrukten på en ganske annerledes måte: ved å gjøre fra seg. Ja, du hørte riktig. Den vedvarende urbane myten hevder at geiter svelger frukten hel, fordøyer kjøttet, og deretter passerer nøtten hel gjennom avføringen. Denne myten brukes ofte til å forklare hvorfor noen arganoljer har en sterk, ubehagelig lukt.

Men geiter trenger ikke gjennomgå denne ubehagelige prosessen av én enkel biologisk grunn: de er drøvtyggere. De spiser frukten, kjøtt og alt, og under drøvtygging spytter de ganske enkelt ut de harde kjernene som magen ikke klarer å bryte ned.

Arganfrukter

Når det gjelder den karakteristiske lukten av arganolje – som faktisk er ganske vanlig – er forklaringen enkel. Når den rå argankjernen knekkes, frigjøres en tydelig og ganske kraftig aroma. Dette er nettopp grunnen til at kjernene vanligvis ristes på forhånd; prosessen forvandler lukten til noe som minner om hasselnøtter.

Oljen du kjøpte kan imidlertid ha blitt kaldpresset og ment kun til kosmetisk bruk. Håndverksmessig, kaldpresset olje beholder ofte mer av denne naturlige lukten. Den industrielle prosessen inkluderer vanligvis både ristning og en ekstra deodoriseringsprosess, noe som gir en mye mildere olje.

Bruksområder for arganolje

Arganolje er et bemerkelsesverdig allsidig produkt dypt integrert i marokkansk liv. Bruken strekker seg langt utover kosmetikk og fungerer også som en verdifull matvare. Her er de viktigste bruksområdene:

Kosmetisk bruk: Vitenskapelig bevist å fukte, beskytte og regenerere huden, og har også anti-rynke-egenskaper. Når den påføres håret, nærer og fukter den, og gir glans og mykhet. En blanding av arganolje og noen dråper sitronsaft kan revitalisere og gi glans til neglene. Den brukes også som massasjeolje og er vanlig i hammam og massasjesentre i Marokko.

Kulinarisk bruk: Ofte brukt i matlaging, og arganolje er kjent for å bidra til å redusere kolesterol og forebygge hjerte- og karsykdommer. En vanlig måte å nyte den på er å blande med malte mandler og smøre på brød, noe som gir en smak som minner om nougat. Den blandes også med mandelpasta og honning for å lage Amlou, en deilig pasta som sjelden finnes utenfor argan-produserende områder.

Kontakt oss for mer reiseinformasjon!