Paul Bowles – Den amerikanske forfatteren som tar oss med til Marokko

Paul Bowles – Den amerikanske forfatteren som tar oss med til Marokko

Har du støtt på arbeidet til Paul Bowles? Denne amerikanske forfatteren, komponisten og evige reisende er den perfekte guiden til Marokkos sjel. La hans ord transportere deg til solfylte landskap mens du venter på din neste reise.

Forholdet mellom Paul Bowles og Marokko representerer en dyp gjensidig oppfyllelse i 1900-tallets litteraturhistorie. I 1947, på forslag fra forfatteren Gertrude Stein, besøkte Bowles for første gang Tangier—en opplevelse som traff ham som en åpenbaring, en “opplysning”, som han beskrev det. I et halvt århundre etterpå gjorde han Tangier til sitt faste hjem, og forvandlet byen fra et geografisk reisemål til kjernen i sitt kreative arbeid og sin spirituelle inspirasjon.

Hvem var Paul Bowles

Paul Bowles ble født i Queens, New York, og studerte ved University of Virginia, i tillegg til musikk i Europa. Før han ble profesjonell forfatter, var Bowles en ettertraktet komponist på Broadway. Det var takket være fonografen faren kjøpte at han utviklet musikksmak fra åtteårsalderen, da han begynte å få undervisning. Blant hans mest fremtredende verk er komposisjoner for teater og pianosonater. Han arbeidet også som musikkritiker.

I sin ungdom, på 1920- og 1930-tallet, reiste han til steder som Paris, Marokko, Berlin, Guatemala, Mexico og India. Etter andre verdenskrig ga Bowles imidlertid opp alt og slo seg ned med sin kone, Jane Bowles, også forfatter, i Tangier. Selv om han bodde 52 år i Marokko, døde han i 1999 og ble begravet i Lakemont, New York. Han ble en eventyrlysten sjelsreisende som sjarmert og fortsatt sjarmere med sine utrolige skrifter.

Bowles fullførte mange verk. Blant hans mest kjente er The Sheltering Sky, som ble filmatisert av Bernardo Bertolucci. Han var en kompleks og eklektisk kunstner, som skrev romaner, noveller, dikt og reisebøker, oversatte marokkanske forfattere og transkriberte tradisjonelle marokkanske historier som var samlet muntlig, og komponerte flere stykker for orkester, piano og sang.

Bowles var fascinert av den arabiske verden. Hans rå, sensuelle, nøkterne og oppmerksomme stil i beskrivelsen av Marokko eller Algerie har en sjarm og kraft. Tidligere var Bowles kjent bare for sitt nomadiske liv, sine extravagancer—han kjøpte en øy, bosatte seg i Marokko, var biseksuell—og sin dype kunnskap om arabisk kultur. Nå regnes han av noen som en av de siste virkelig frie kunstnerne, på grunn av sin konstante søken etter å frigjøre seg fra konvensjonelle begrensninger. I sin uavhengighet var Bowles alltid villig til å gå sin egen vei og forsvare sin rett til å ta valg.

Bowles’ forhold til Marokko

“Det var da jeg følte et irrasjonelt og sterkt ønske om å være i Tangier,” skriver Paul Bowles i forordet til “Let the Rain Fall”.

“Som et fotografi, er denne historien et dokument knyttet til et bestemt sted, på et bestemt tidspunkt, belyst av sitt eget lys.“

Som en hyppig reisende snakket Paul Bowles ofte om kulturer og særtrekk som definerer hvert land. For forfatteren var det viktig at hvert land bevarte sin kultur, med en viss modernitet, men uten å miste sine unike elementer, det vil si det som skilte det fra andre. I hans skrifter finnes noveller som skildrer Nord-Afrikas landskap og tradisjonene til folkene der.

Han reiste flere ganger til Algerie og Marokko, og beretningen om hans erfaringer i selvbiografien er både morsom og overraskende. Han er fortsatt en av forfatterne som forbindes med Tangier, og som mest bidro til byens litterære karakter. Blant hans mange reiser er Tangier spesielt markert. Han besøkte byen først med venner og senere med sin første kone. Men det var med Jane Auer, fra hans andre ekteskap i 1938, at han flyttet permanent til Tangier i 1947.

I sine verk gjør Paul Bowles mye introspeksjon som nærmer seg marokkansk kultur. Mange av bøkene hans gir viktige refleksjoner om Marokkos tradisjon sett fra perspektivet til en utenforstående som likevel levde der store deler av sitt liv.

Litt om hans verk

Bowles var mer interessert i mennesker og miljøer enn i museer eller monumenter. I sine beskrivelser brukte han sin skarpe observasjonsevne og humoren som kjennetegnet ham, selv i egne idiosynkrasier. Det finnes hyppige beskrivelser av personligheter som Gertrude Stein, den første som oppmuntret ham til å flytte til Marokko, og utallige eksentriske personer som besøkte ham i hans kjære Tangier.

Hans historier er ofte krydret med fremmede ord, som fremhever eksotismen i de verdenene han bruker som bakteppe. Han bruker protagonister som mister balanse, kontroll og fornuft, med motstridende følelser. Stormer forårsakes av små handlinger som drar oss inn i fortellingen og tar oss med.

Først utgitt i 1952, er romanen Let the Rain Fall av Paul Bowles en vakker hyllest til Tangier og Marokko, hvor forfatteren levde mesteparten av sitt liv. I verket er regnet tydelig til stede, dekket av skyer som samler seg, med bølgene i Gibraltarstredet som scene, ved hytta i fjellet.

Tittelen, som Bowles forklarer, kommer fra Shakespeares Macbeth: “Fra jeg var åtte eller ni år har jeg vært fascinert av den korte scenen i Macbeth der Banquo forlater slottet med sin sønn og forbigående nevner for mennene utenfor at regnet kommer, bladets glimt og den beundringsverdige fire-ords frasen, kortfattet og brutal: ‘Let the rain fall’.”

Inspirert av sine reiser, denne gangen til Sahara, handler hans mest kjente verk, The Sheltering Sky, som nevnt, om et par som reiser til Nord-Afrika for å redde ekteskapet. Likevel bukker de under for de eksotiske landskapenes påvirkning. Bertoluccis filmatisering fra 1990 fikk tittelen “A Tea in the Desert”.

Et av kjennetegnene ved Paul Bowles’ reiser kan sees i novellesamlingen “Tea in the Mountains”. Boken er en samling noveller publisert gjennom hele forfatterens karriere i bøker og litterære magasiner.

Han kanaliserte også disse energiene inn i musikk, selv om færre vet om dette. Tekstene var subjektive og litterære, for Paul Bowles mente at når man kan reise overalt, vil vektleggingen i reisebøker skifte fra stedet til virkningen på personen som skriver, og dermed bli mer subjektiv.

The Sheltering Sky handler ikke eksplisitt om Marokko, men essensen—fremmedgjøring, desorientering og søken etter eksistensiell mening for moderne individer innenfor en fremmed kultur—er fullstendig formet av dette landet. Bowles hadde en skarp sensitivitet for kulturelle spenninger og åndelig dissonans i postkolonialt Marokko. De vestlige karakterene som bryter sammen i labyrinten av hans marokkanske narrativer er kraftige metaforer for identitetskriser og menneskelig fremmedgjøring i moderne tid. Han skildret ikke bare et eksotisk turistmiljø; i stedet konstruerte han Marokko som en enorm eksistensiell scene og et renselsessted for sjelen. Gjennom sin kjølige, presise prosa, hevet Bowles Marokko fra et geografisk navn til et litterært konsept—et varig symbol på frihet, flukt og åndelig utfordring.

Kontakt oss for mer reiseinformasjon!